En NTB-melding er gjengitt i en rekke media i dag, 22.10.2025:
USA åpner for å gi kjernekraftselskaper tilgang til våpenplutonium
Det amerikanske energidepartementet tilbyr nå energiselskaper tilgang til våpenplutonium fra den kalde krigen som kan omdannes til brensel for nye, avanserte reaktorer.
Målet er å redusere USAs avhengighet av russisk uran.
Det amerikanske energidepartementet kunngjorde tirsdag at sivile kjernekraftselskaper kan søke om tilgang til opptil 19 tonn av myndighetenes våpengraderte plutonium, skriver avisen.
Eksperter advarer imidlertid mot sikkerhetsrisikoene ved kommersiell bruk av plutonium.
– Med mindre man får garantier for at materialet beskyttes som et atomvåpen, øker risikoen for tyveri, sier fysiker Edwin Lyman ved Union of Concerned Scientists til avisen.
Et tidligere forsøk på å bruke plutonium til sivile formål ble avbrutt i 2018 på grunn av galopperende kostnader for å omdanne plutoniumet til kjernekraftbrensel.
Om Trump har fullmakt til å dele ut plutoniumet er ikke avklart, siden Kongressen har kontroll over landets atomavfall.»
Ed Lyman skriver på X:
«President Trump tok den riktige avgjørelsen i sin første administrasjon og bestemte seg for å kvitte seg med dette farlige materialet direkte i stedet for å bruke utallige milliarder på å gjøre det om til drivstoff. Å snu kursen gir nå ingen mening»
Eva Fidjestøl skrev i Kvinneblikk på atomenergi:
«Å bruke våpenplutonium i MOX blir lansert som ein miljøvennleg måte å fjerne dette farlege stoffet på når ein skal demontere gamle atomvåpen. Men dette er ikkje ein måte å fjerne dei store lagera med våpenplutonium på, heller ein måte å spreie det på. Når kjernevåpen blir demonterte bør plutoniumet lagrast saman med høgaktivt avfall som er handsama for langtidslagring, såkalla imobilisering.»
Eva Fidjestøl i Kvinneblikk på atomenergi
Boka kom i 2012, men mye av innholdet er fortsatt svært aktuelt. Det arbeides med en oppdatering, sannsynligvis kommer den ikke før over nyttår.
Har en rekke artikler som inneholder noe om MOX-brensel:
«Opplever sivil atomindustri ein renessanse i dag?», «Fukushima», «Sellafield», «Radioaktivt avfall» pluss enkelte andre steder i boka.
På s. 42 står det om bruken av MOX-brensel
Side 55:
Hva skjedde i Fukushima? Ved kraftverket Fukushima Dai-ichi ble reaktor 1, 2 og 3 ødelagt av hydrogeneksplosjoner og branner etter at vann- og strømtilførsel ble brutt på grunn av jordskjelvet og tsunamien. Samtidig ble flere basseng med brukt atombrensel ved reaktorene skadet og store mengder med radioaktivt materiale ble spredd. Først 15. mai innrømmet ledelsen for selskapet TEPCO, som eier og driver atomkraftverket, at det hadde foregått total kjernenedsmelting i reaktor 3 dagen etter jordskjelvet, og noen dager senere sa de at nedsmelting også hadde skjedd i reaktor 1 og 2. Reaktor 3 brukte MOX-brensel som inneholder plutonium. Det betyr lavere smeltepunkt og farligere avfall.»
I artikkelen «Sellafield» av Eva Fidjestøl står det mye om MOX-brensel.
Bl.a.:
Side 78 – 79
«Eit eksempel på ein annan risikotransport med plutonium er skipet ”Pacific Pintail” som kom til Cherbourg i Frankrike i 2002 med 140 kg våpenplutonium om bord. Velkomstkomiteen bestod av militærbåtar og helikopter. Greenpeace var der òg men vart jaga vekk. Plutoniumet kom frå Los Alamos i USA med bil og vart sendt vidare frå ei amerikansk hamn med båt til Cherbourg. Derifrå gjekk reisa vidare med bil til Cadarache i Syd Frankrike, ei reise på i alt 6589 km. Dette var eit eksperiment for å lage MOX av våpenplutonium frå demonterte kjernevåpen. Dette er ein av framtidsplanane til atomindustrien. På denne måten kan ein bli kvitt lagera med våpenplutonium og løyse problemet med minkande uranresursar. Planen er å sende det tilbake til USA som MOX der det skal prøvast ut. Risikoen ved slike transportar er at plutonium kan bli spreidd over store område ved trafikkulukker, brann, terrorisme eller sabotasje. Det er ikkje noko teknisk problem å utvinne plutonium frå nytt MOXbrensel. Derfor fryktar ein at terrorgrupper kan få tak i det. Det er lettare å utvinne plutonium frå nytt MOX-brensel enn frå vanleg brukt uranbrensel, som er farlegare og vanskelegare å handtere enn nytt MOX. Det er arrogant av USA å handsame ei last med plutonium på denne måten og samstundes krevje av andre land at dei skal avstå frå spreiing av kjernevåpenmateriale. Desse transportane har opna augo på mange slik at dei har oppdaga tryggleiksog spreiingsproblema med fissilt materiale forårsaka av gjenvinning og plutoniumtransport.»
Side 81-82
Her har Eva Fidjestøl betrakninger omkring «Stopp Sellafield»-aksjonen i forhold til MOX-produksjon.
Side 91, Radioaktivtavfall
Om avfall og MOX fra reprosessering
Side 114, Sammenhengen mellom atomenergi og atomvåpen
«Figuren under viser hvor mange atombomber en kunne få teoretisk av sivilt reaktoravfall i år 2000. Plutoniumet kan også bli brukt til reaktorbrensel, f.eks. MOX brensel (se kapittel Opplever sivil atomindustri ein renessanse i dag).»
Side 123, Eksplosjon i et atomavfallslager i Russland
Om Majak og pilotprosjektet med MOX-brensel
Bellona har en artikkel om Haldenraktoren og MOX-forskning
WNISR-2025 nevner at land som Kina, Frankrike og Japan bruker MOX-brensel. Slovakia har inngått avtale om SMR med det UK-baserte Newcleo om bly-kjølt hurtigreaktor og MOX-brensel. Men det er nok langt fram.
