Debatten om kjernekraft
Innlegg ved oppstarten av AMA
25.4.2025 Dr.ing. Åse Juveli Berg
Er det mange av dere som har fulgt debatten om kjernekraft de siste årene?
Da jeg skulle forberede dette innlegget, slo det meg:
Historien gjentar seg!
For, – da vi startet med arbeidet å gjenopplive Aksjon mot Atomkraft, heretter sier jeg bare AMA, søkte vi litt rundt etter spor fra aktiviteten på 70-tallet. Personer, bøker, hefter, tidsskrift og nettet. Jeg kan ikke gå inn på alt.
Og, det er så mange likhetstrekk med dagens situasjon, men også forskjeller.
Den gangen, for 60 år siden, var det NVE som var pådriver,
i dag er det Norsk Kjernekraft as.
På 60-tallet begynte Norsk Hydro og andre å bekymre seg over tilgangen på energi.
NVE startet planlegging av det første kjernekraftverket i Norge.
Ja, trass i ordbruken fra flere i dag, vi har ikke hatt kjernekraftverk i Norge. Bare forsøksreaktorer.
I 1972 hadde Stortinget vedtatt at man skulle ha en prinsippdebatt før eventuell konsesjonssøknad om kjernekraft kunne fremmes.
Likevel skrev NVE i 1973 at det første kjernekraftverket kunne stå ferdig i 1982.
Sammen med IFE (den gang IFA) tegnet NVE et nokså rosenrødt bilde av atomkraft.
NVE hyret et svensk reklamebyrå for markedsføring.
Og hadde informasjonsmøter rundt i landet.
Det første kraftverket skulle ligge på Østlandet. Flere steder rundt Oslofjorden ble pekt på som aktuelle. Så var det videre planer for Agder, Hordaland, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og eventuelt Troms. Overalt de kom for å vise planene og for å foreta grunnundersøkelser, var det massiv motstand.
I Lindås møtte bygdefolket opp da NVE kom for å foreta undersøkelser. Senere er dette kalt Strilekrigen.
Ei lenge ventet energimelding passerte statsråd 16.mai 1974. Det gikk klart fram at atomkraft skulle bli framtidas energikilde i Norge. Bare atomkraft kunne tilfredsstille framtidas energibehov.
Men den sterke motstanden gjorde at regjeringa sa at det første atomkraftverket skulle bygges i Sverige! Like over grensen fra Halden.
Dermed kunne de lure atomkraft inn i Norge bakveien. Og unngå prinsippdebatten.
Det første atomkraftverket i Norge skulle komme i 1985.
Den gangen var det Arbeiderpartiet som var sterke drivere.
Alle de politiske ungdomspartiene var mot.
Sammen med miljøorganisasjonene.
AMA ble stiftet i våren 1974. Av medlemmer fra energigruppa i snm, Samarbeid for natur og miljø. Det var folk med solide kunnskaper, flere av dem fra NTH.
I aviser og tidsskrift averterte de for å samle opposisjonen mot atomkraft.
Det var seks punkter AMA brukte som grunnlag for å oppfordre alle til å delta aktivt mot bygging av atomkraftverk i Norge:
- Atomkraftverk er under planlegging i Norge. Ifølge planene tenker man å starte byggingen i 1976. Lokaliseringssteder er utpekt, hvor bl.a. Vestby, Hurum og Brunlanes er aktuelle kommuner.
- Atomkraftverk forutsettes ifølge prognosene dessuten bygget hver annet år i 1980/1990 årene.
- Atomkraftverk krever investeringer på 2 – 3 milliarder 1972-kroner
- De aktuelle kommunene har alle hittil sagt nei.
Et eventuelt vedtak om plassering vil derfor være i strid med folkemeningen. - Stortinget vil fatte et prinsipielt vedtak allerede i 1975.
- Det er derfor nødvendig at motstanden samles og aktiviseres så flest mulig kan ta del i en så viktig avgjørelse.
AMA ga ut et informasjonsskrift «Atomnytt».
De var aktive i aviser og debatter. I 1975 var det 24 lokallag. Informasjonsavisa «Aksjon mot atomkraft» ble spredt i 150 000 eksemplarer.
Og det ble samlet inn 64 000 underskrifter mot atomkraftverk.
Våren 1975 skulle altså Stortinget behandle Energimeldinga. Atompolitikerne ante konturene av en ny EF-strid. Før det kommende kommunevalget måtte de for all del unngå en opprivende atomkraftdebatt. Det hjalp ikke at Norsk Hydro, Årdal og Sunndal verk og Elkem-Spigerverket i brev ba Industrikomitéen gå inn for «snarest mulig å satse på kjernekraftverk».
Stortinget endte med følgende vedtak:
«Det henstilles til regjeringen å oppnevne et bredt og allsidig sammensatt utvalg for en nærmere vurdering av sikkerhetsproblemene i forbindelse med drift av kjernekraftverk, transport og lagring av de radioaktive stoffene.»
Dermed fikk vi Granliutvalget, eller Kjernekraftutvalget som det også ble kalt.
3 års utredningspause!
NVE sjefen Vidkun Hveding gikk av i protest mot politikernes manglende vilje til å fatte de rette beslutningene.
I 1978 kom NOU’en «Kjernekraft og sikkerhet».
Og som det sto i en artikkel i spesialutgaven av Miljømagasinet i 1978: Når … utvalget legger fram sin innstilling i høst, vil det være de samme gruppene som fylker seg på ja- og nei-sida. Igjen vil det være den folkelige mobiliseringa bak parolen «Atomkraft – nei takk!» som vil avgjøre om vi får ei atomkraftfri framtid i Norge eller ei.»
NOU’en het «Kjernekraft og sikkerhet». Three Mile Island-ulykka i 1979 var nok medvirkende til at det ikke ble noe kjernekraftverk i Norge den gangen.
Som jeg sa i starten: Historien gjentar seg.
Men denne gangen er aktørene andre.
NVE er skeptiske, mange i Ap har lenge vært skeptisk
I 2020 startet en flokk unge menn (?) «Klimavenner for kjernekraft». Som det står på hjemmesida deres:
«Klimavenner for Kjernekraft er en frivillig forening som arbeider for aksept av kjernekraft og forklarer hvordan kjernekraft kan bidra positivt til miljø og klima. Videre ønsker vi å ha en faktabasert diskusjon om hvilke klimatiltak som er mest effektive, raskest å implementere og hvilke som er mest skånsomme for miljøet.»
Og året etter ble «Norsk Kjernekraft as» startet med milliardæren Trond Mohn som hovedaksjonær. «Vi skal bygge kjernekraft i Norge. Ikke fordi det er lett, men fordi det er riktig!»
De har egen markedsdirektør, som vet å tale kjernekraftens fortreffelighet.
Allerede i 2023 var de med Aure og Heim kommune om å sende inn forslag til OED om utredningsprogram for inntil fem små reaktorer, 1 500 MW. Departementet vil ikke behandle program for Øygarden,1500 MW, og Vardø, 600 MW, før Aure/Heim er ferdig. Halden planlegger 1 200 MW. Og så har de samarbeid med Narvik, Lund, Lyngdal med flere. Enkelte steder er det opprettet kjernekraftaksjeselskaper. Per nå er de kontaktet av 90 kommuner som er interessert i kjernekraft. Ser Norsk Kjernekraft as for seg at Norge skal bli ett av de størst i verden på kjernekraft? Tror kommunene på dette?
Og hvor ar økonomien i utbygging? Lånefinansiering på 70-80%, hjemfallsrett i bytte med billige lån.
I 2024 dukket interesseorganisasjonen «Norske Kjernekraftkommuner» opp. Her kunne kommuner og fylkeskommuner melde seg inn for 20 000 kr for å få informasjon om kjernekraft. Ved den formelle stiftinga av organisasjonen i januar 2025 var det mer enn 60 kommuner/fylkeskommuner som hadde meldt seg inn. Fra hele landet. Flest kystkommuner. De er blitt fristet med SMR, søte små modulære reaktorer, som bare trenger en fotballbane. Egentlig burde det foreløpig vært kalt SR, små reaktorer, for det finnes ingen fabrikker som produserer moduler.
I 2022 hadde regjeringen oppnevnt en Energikommisjon som avla rapport i 2023. Der heter det at kjernekraft ikke er en løsning for Norge nå, men at Norge løpende bør følge utviklingen.
Men de nevnte kjernekraftkameratene, som noen kaller dem, var aktive.
Enormt aktive. Dyktige på markedsføring.
Ivrige overfor partier og enkeltpolitikere. Daglig har det nå vært avisreportasjer og debattinnlegg. De er de naturlige å invitere til møter. Og nesten ingen motforestillinger dukker opp.
Merkelig er det at Kristelig folkeparti er ett av partiene som har stått lengst framme i kampen for at Norge skal satse på kjernekraft. Spilt inn representantforslag og komiteforslag.
Nå er de sammen med Rødt de partiene som vil ha kjernekraft. Uten å vente på utredning.
Det ene partiet etter det andre har i vår fått inn i sine partiprogram at de er for utredning av kjernekraft. Bare SV holder igjen.
For utredning!
Det selv om regjeringen i juni 2024 oppnevnte Kjernekraftutvalget, som nettopp skal utrede dette.
Nei, de tror ikke på Kjernekraftutvalget, fordi Kristin Halvorsen er leder.
De politiske ungdomspartiene er også stort sett for kjernekraft. Flere ønsker at Naturvernforbundet skal gå inn for kjernekraft. Kjernekraft er jo så miljøvennlig og skal berge oss fra klimakrisa.
Nei til Atomvåpen fjernet motstand mot atomkraft fra sitt formål i våren 2024, selv om atomkraft og atomvåpen er som siamesiske tvillinger. Argumentet var for å få flere unge medlemmer!
Det er de positive argumentene som formidles på folkemøtene rundt omkring.
Få eller ingen ytrer seg mot.
Derfor trengs AMA.
For å ta opp igjen tråden fra 70-tallet.
De var dyktige på faktakunnskap om atomkraft. Det er nesten slik at vi bare kan gi ut skriftene deres på nytt. For mye gjelder alt fortsatt i dag. Men noe nytt kan føyes til.
Vi skal ikke ta diskusjonen om argumentene her og nå,
men hovedformålet vårt vil være å spre faktabasert kunnskap.
Fra gruvedrift, gjennom alle prosessene med ekstrahering, konvertering, anrikning, brenselsproduksjon, reaktordrift, avfallshåndtering fram til permanent avfallsdeponering.
