Denne teksten er under arbeid
Atomkraft er så trygt, blir det sagt. Bare 100 døde etter verdens verste atomulykke i Tsjernobyl. Men er det egentlig tilfelle?
Da IAEA, Det internasjonale atomenergibyrået, ble opprettet i 1957, oppsto det en interessekonflikt mellom IAEA og WHO, Verdens helseorganisasjon. IAEA skulle både kontrollere at radioaktivt materiale ikke ble brukt til atomvåpen av andre enn de som allerede hadde slike våpen, og spre kunnskapen om den fredelige atomenergien. WHO arbeider for å bekjempe sykdom, fremme helse og sikre en høyest mulig levestandard for verdens befolkning. Kunnskapen om helsevirkningene etter Hiroshima og Nagasaki var økende. I 1959 ble det inngått en avtale mellom IAEA og WHO som i realiteten ga IAEA siste ord i sammenheng med helsevirkninger i forbindelse med atomkraft.
Det har gjort at det har vært en kamp om et uavhengig WHO i årtier. Den tidligere generaldirektøren i WHO, Dr. Hiroshi Nakajama, under WHO-kongressen om helsevirkninger etter Tsjernobylulykke i Kiev 2001, ble spurt av legen Michel Fernex hvorfor del 2 av innleggene fra den tidligere konferanse i Genève i 1995 ikke hadde blitt gitt ut, slik det var lovet. Og om ikke avtalen mellom WHO og IAEA svekket friheten til WHO?
Da svarte Nakajama:
«- Jeg var generaldirektør, jeg var ansvarlig. Men det var hovedsaklig mitt juridiske departement. Fordi IAEA rapporterer direkte til Sikkerhetsrådet i FN og vi, alle spesialorganisasjonene, rapporterer til Economic and Sosial Development Council. Organisasjonen som rapporterer til Sikkerhetsrådet, – ikke hierarktisk, vi er alle like –, men i kjernefysiske sammenhenger militær bruk og sivil bruk, fredelig eller sivil bruk, har de autoriteten.
De bestemmer.»
Dette er vist i filmen «Nuclear Controversies».
Det har vært langvarige diskusjoner om helsevirkning av radioaktiv stråling. Enkelte har hevdet at det ikke er forskjell på ytre og indre stråling. Noe som også går fram av den forannevnte filmen.
LSS, The Life Span Study, studien av helsevirkninger etter Hiroshima og Nagasaki, som er standard for vurdering av helseskader etter en atomulykke, har bare sett på den ytre strålingen ofrene ble utsatt for.
Boka Nuclear Bodies: The Global Hibakusha av Robert A. Jacobs fra 2022, er blant dem som tar opp LSS. I artikkelen Global Hibakusa forklarer Jacobs nærmere om dette. Og han viser i et av sine foredrag, «Nuclear Memory Effects: Remember Hiroshima and Forgetting Fukushima (2021)», at ulike isotoper havner i ulike organ. Vi må snakke om at det er forskjell på ytre og indre stråling:
Jacobs har en meget bra hjemmeside. Han ser også på sammenhengene mellom atom(prøve)sprengningene og atomkraft. Kapittel 7 heter «The Slow-Motion Nuclear War». Her har han bilde av skulpturen fra eksklusjonssonen i Tsjernobyl. Skulpturen som lenker Tsjernobyl til Hiroshima:
I 2024 kom boka The Scientists who Alerted us to the Dangers of Radiation. Av Ian Fairlie og Cindy Folkers. Den inneholder biografien til 24 forskere og pluss omtale av 15 andre forskere som da de ville legge fram forskning og informere farene ved radioaktiv stråling, ble mistrodd, frosset ut, mistet stillinger og forskningsmidler, selv om det i ettertid viste seg at de hadde rett. Noen ble også utsatt for drapsforsøk. Del E i boka inneholder et 60-siders vitenskapelig vedlegg.
Boka er gitt ut på Ethics Press og går du inn der kan du lese starten av boka fram til del B.
I 2024 produserte kjernekvinnene Eva Fidjestøl og Åse Juveli Berg podkastserien «Sannheten om kjernekraft og helse» i 10 episoder (pluss 4 ekstraepisoder.) Serien var blant annet støttet av Fritt Ord.
Hver episode baseres på en rekke referanser. Spesielt tar episode 2 opp forskjellen mellom ytre og indre stråling, mens episode 3 tar opp hvorfor WHO ikke er den som har siste ord i vurderinger av helseskader etter en atomulykke.
Nylig, 7. desember 2025, publiserte Beyond Nuclear artikkelen «Nuclear Power will never be beneficial». Denne inneholder to fine illustrasjoner hvor ulike isotoper havner i kroppen. Den ene for utslipp fra atomkraftverk, den andre isotoper som slippes ut fra uranutvinning.
