Onsdag 29. april arrangerte Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet 40-årsmarkering av Tsjornobylulykken.
Ja, det skrives Tsjornobyl nå.
Det var et rikholdig program. Om hva som skjedde de aprildagene for 40 år siden, hvordan det ble håndtert den gangen, om konsekvensene av Tsjornobyl-ulykken i Norge, om trusselbildet og dagens atomberedskap, om tiltak i en hendelse med bruk av atomvåpen, og om krisekommunikasjon i 1986 sammenlignet med i dag. Også med ukrainsk innslag.
Programposten «Den menneskelige dimensjonen – en samtale om tiltakenes menneskelige konsekvenser» var en samtale mellom Ingeborg Mork-Knutsen fra DSA og Inge Even Danielsen, leder av Norske reindriftsamers landsforbund, Ståle Støen fra Norsk bonde- og småbrukarlag og Åse Juveli Berg fra Miljø og litteratur, tidligere saubonde og driver av RadiOs miljølaboratorium.
Det er alltid mye mer en skulle ha sagt, spørsmålene forventet ikke lange svar. I ettertid angret jeg på at jeg ikke grep ordet med en kommentar; for de samiske kvinnene tok atskillig mer hensyn til hvordan de tilberedte maten og fulgte kostholdsrådene de fikk. Det var bare mennene som ikke tok det så nøye.
Og mitt siste poeng, jeg kommer til å følge opp dette med skjoldbruskkjertelen. Ikke bare kreft, men stoffskifteforstyrrelser og annet.
Det som slår meg nå, er at det ikke fokuseres mer på virkningene for Belarus. Der neste en fjerdedel av landet ble forurenset, der 485 landsbyer og tettsteder ble fraflyttet og 70 landsbyer ble nedgravd.
