
Denne boka forteller en historie få kjenner til, men som det er viktig å være klar over.
➜ Les Per Egil Hegges omtale i Dag og Tid
Hegge avslutter slik:
«Motstanden mot kjernefysiske våpen i våre dagar gjer det vanskeleg å vurdera den norske atompolitikken som særleg realistisk med våre auge i dag. Men Borgersrud har fortalt ei historie som vil sjå merkeleg ut for politisk interesserte nordmenn i dag, og som gravearbeid er det eit verk i særklasse.»
Fra forlagets omtale:
«Umiddelbart etter den andre verdenskrig var det i militære kretser alminnelig anerkjent at en framtidig forsvarsstrategi også måtte omfatte atomvåpen. Etter innstilling fra Forsvarsdepartementet bevilget Stortinget i 1947 en ekstrabevilgning på 5 millioner kroner (tilsvarende 110 millioner 2020-kroner) til det nystartede Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI). Teksten til proposisjonen var skrevet av Gunnar Randers, forskningsdirektør ved FFI i samarbeid med Forsvarsminister Jens Christian Hauge.
…
Det er mange som mener at atomvåpenprosjektet ble oppgitt allerede i 1948/1949, da Norge ble med i NATO, men Borgersrud antar at sluttstrek for denne forskningen først ble satt langt seinere, kanskje i 1968, da uranutvinningsanlegget på Kjeller stengte.»
